Sjørøverkaptein Knutsen

(Hallo!) Det var ved middagstid en gang i 1972 Som kaptein Knutsen fortalte fra sin ungdom Han var sjørøverkaptein med en sort lapp over øyet Han måtte smile skjevt for at alle skulle se han hadde gulltann på høyre side Han satt og ventet på at stormen skulle løye Han likte seg i vær og blest Når det kom nordavind fra sydvest Han var en meget fryktet mann Han satte mange skip i brann Men myndighetene, de kunne ikke like at kaptein Knutsen lagde bølger Så de skrev mange skriv som nådde ham på ferden Vår kaptein Knutsen leste dem og sendte svar i flaskepost For det var han vant til Og slik ble han kjent i mange land i verden En flaskepost til Holland Til Australia kom to Men myndighetene i Norge Slettes ikke no' Da vår tapre sjøhelt Tordenskiold Fraktet slaver til Amerika Kapret kaptein Knutsen Tordenskiolds skute Og satte slavene fri Nå gikk det mange år før noen så han igjen Men så en dag stod han stolt på kaia Med en skipssekk full av gull og gamle truser Men det var harde tider og ingen jobb å få for en som levde av å sette sjøbein Han lengtet tilbake til sjøen og humla suser Han likte seg i vær og blest Når det kom nordavind fra sydvest Han var en meget fryktet mann Han satte mange skip i brann