Viggo og Lillian

Lillian leika nedi einerkjerret Hei Hå, der konj ha vorri værre Leika bærre itj ilein dessverre Dæm va to oppi kjerret no Og Viggo ville værra leikens herre Hei Hå, det konja vorri værre Hanj va varg og va lammet bærre Leiken stansa brått da hanj sa Bu. Hu. Dæ Og Lillian sa Bæ Du skjønne stor va'n og vill som bare vargen Stygg va'n men stilig og litt god på samme tid Men hanj va stor og litt skremmanes i fargen Det mørkna omsider og en sommerdag va forbi Lillian leika no på tunet bærre Hei Hå, det konj ha vorre verre Leika bærre mor og barn dessværre Stadig to i leiken no Mens Viggo vente oppi einerkjerret Hei Hå, det konj ha vorri værre Sett der bærre for sæ sjøl å snærre Men skjærpa sansa og hanj sa Bu. Hu. Dæ Og vente på Bæ Du skjønne stor va'n og vill som bare vargen Stygg va'n men stilig og litt god på samme tid Men hanj va stor og litt skremmanes i fargen Det mørkna omsider og en sommerdag va forbi Du skjønne stor va'n og vill som bare vargen Stygg va'n men stilig og litt god på samme tid Men hanj va stor og litt skremmanes i fargen Det mørkna omsider og en sommerdag va forbi