Den første gang hun møtte ham
Var midt i byen en dag i april
Han ventet ved et gatelys
Hun traff ham i hjertet med et smil
Hun tok ham sånn og førte ham
Til et bord på Billy's Cafe
Der hilste han pp mor og far
Og dermed begynte det å skje
Hun var født i New York City
Han var født i Sandefjord
Men de lærte snar å synge
I kor
Du kjenner meg som jeg er
Våger å stå meg nær
Vi passer sammen
Hos deg
Hører jeg alltid til
Bo i mitt hus
Så lenge du vil
Nå sitter de i hver sin stol
I harmoni fra morgen til kveld
Han leser i en gammel bok
Hun lever på drømmer i seg selv
Hun er snill, men hører lite
Han er vennlig, men distré
De har nesten smellen sammen
Til en idé
Du kjenner meg som jeg er
Våger å stå meg nær
Vi passer sammen
Hos deg
Høerer jeg alltid til
Bo i mitt hus
Så lenge du vil
Du kjenner meg som jeg er
Våger å stå meg nær
Vi passer sammen
Hos deg
Høerer jeg alltid til
Bo i mitt hus
Så lenge du vil
