Jeg går og rusler på Ringerike
På stille stier jeg sjelden går
Da kommer mot meg en liten pike
En lubben unge på fem, seks år
Hun bærer blåveis i sine hender
Den første hilsen fra vårens muld
Hun møter meg som en venn hun kjenner
Og står og smiler så tillitsfull
Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem
For hun har plukket dem nettopp nå
Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem
Si'r hennes øyne, de store blå
Så rik en gave har ingen gitt meg
Som denne dunbløte barnehånd
Hun får no'n ører så hun kan kjøpe
Litt sjokolade og drops og sånn
Hun løper fra meg med takk i blikket
Hun danser lykkeIig på vårens vei
Hun løper fra meg, og aner ikke
At det var hun som var god mot meg
