Det hender iblant

På toget til Bergen Der møttes hun og han Og om de var forskjellig Som det omtrent går an Så var de da de møttes På samme frekvens For han var redd og liten Og hun var like ens Det hender i blant, at det går an Man virkelig møter en Som rører en streng og endelig ser Deg sånn som du er De kom og de fant, en hun og en han Før de forsvant igjen, ut i vrimlen Og hva som hendte siden Er det ingen som vet Han syntes hun var vakker Om hun ikke var så pen For hennes øyne lyste Og så var hun den Som sa at han var all right Han var ikke vant til sånt Og svarte med no'n fraser Han sikkert hadde lånt Det hender i blant, at det går an Man virkelig møter en Som rører en streng og endelig ser Deg sånn som du er De kom og de fant, en hun og en han Før de forsvant igjen, ut i vrimlen Og hva som hendte siden Er det ingen som vet