Lyktestolpane syng
Om mi kjærleikssorg
Om alt ej ikkje kan få
Når folk gjeng til sengs
So gjeng ej ut
For å sparke å slå
Kjøt mot stål
Til alt blir svart
Snart reparert av en vakker kommuneansatt
E der ingen som vil skru på mej?
Blendande sjøl i arbeidskle
Ej ste gjøymt
I gardinene
Hadde bytta bort himmel og sol
For mot
Til å sei hei
Kjøt mot stål
Til alt blir svart
Snart reparert av en vakker kommuneansatt
E der ingen som vil skru på mej?
Einsomheit slepp den rette inn
Når ej he drept alt lyse som finst
Kjærleik gi mej fri
Kor mørkt må det bli?
Ej held mej sjølv
Ej held mej sjølv
Ej held mej sjølv
I handa når ej søv
