Tonen

En fiolinkasse legges på et fortau Det skin i no'n mynta på et gråsteinsfortau En bue strammes, streng imot hår En tone så vakker og uendelig sår Leke ømt med ei gatelykt, hælse, forsvinn Mot et hjørne der ei jente kysse kjæresten sin En politikonstabel så stram og så streng Tar et dansetrinn før han får summa sæ igjen En jentunge knise og går fram med en mynt Musikeren bukke, en ny sang har begynt Byen hold pusten den tar seg en kvil Mens det leikes og spilles fram tåra og smil Et vindkast tar tonen og løfte den opp Danse langs neonskilt mot husets topp Tonen den smyg sæ inn i et rom Så rødme'n og flykte samma vei'n som'n kom Et kjærestepar i ei seng må få fred Musikk te arbeid kan dæm sjøl ordne med Det e sol, det e sommer og gylden hud Får besøk av en tone i sommerskrud Blant de mjukaste kurva den tar en kort blund Så våkne'n og kjæle ei uanstendig lang stund Kaste sæ videre litt fortumla og ør Runde et hjørne, bleikne og dør Men rett før den stilne og for alltid forsvinn Takk spellemann og mester for storheten din For hjelpa på veien, for at du ga mæ liv For sekunda av glede, for tåra, for smil Et øyeblikk fikk æ, kanskje treng itj vi mer For å utrette det vi ska gjørra her