Midt I Livet

Æ sto der midt i livet og angsten bare brainn Kvalm og svimmel, liten, redd, forkledd som voksen mann Ensom midt blant alle sammen, ord på ord på tomme ord Livredd døden, livredd livet, fanga mellom tvil og tro Æ gikk inn i det store huset, lyst og vakkert, kaldt Marmor, gull og tomme stola, det var faktisk alt Blant de vellykka og glatte, med si tro så feit og rik Fant æ ingen kjærlighet, kun grådighet og svik Æ vakla ut i natta, der stjernan kikka ned Der var det ei som skein så fint og liksom sa; "Bli med" Æ dreiv igjennom mørke gata, krabba over søppel, rot Æ vandra lenger, lenger ned blant avskum, dritt og skrot Der et sted langt i det fjerne, æ hørt en vakker sang Minnan strømma på om nokka fint og varmt engang I blant de fattige og fortapte, der iblandt de små Knela æ og skjønt at her var veien æ mått gå