Kråka har gidd opp en hærmetikkerboks
For som en jævel inn mot professor brochs
Gatelysan på, men vinduan e svart
På radion har dæm sakt
Det skull bli kaldar etter kvart
Katta sitt som budda i kjedsom absolutt
Ho vil itj innrøm dæm har glømta, men ho verke ganske mutt
Dæm grå gamle mærce kjæm å dele opp dele opp dæm køl.
Ellers har æ gata for mæ sjøl
Æ har ingen planer for i mårra
Da e det for langt fram i tid
Å kanskje mitt krola har døva
Vækk fra et alibi
Døden har itj levd, men denj hæng bestadi med
I kveld, som et påssa i et tre
Værden som e stort å æ en liten prekk
Blokka fekk et ansikt, et sarkastisk blikk
Det e nokka som savne, men æ skjønn itj ka det e
En længsel, æ itj kan gjørra nokka med
Som ei rift igjennom sinne æ ikke veit å bøt
Vil værra sosial, med det e ingen æ vil møt
Æ har ingen planer for i mårra
Da e det for langt fram i tid
Å kanskje mitt krola har døva
Vækk fra et alibi
Brukte så my pæng i en telefonkiosk
At ei leilighet te slutt, i professor brochs
Angsten for å lykkes vart aldri konfrontert
Men det e mang som leve livet sitt i middelmodighet
Æ har ingen planer for i mårra
Da e det for langt fram i tid
Å kanskje mitt krola har døva
Vækk fra et alibi
Æ har ingen planer for i mårra
Da e det for langt fram i tid
Å kanskje mitt krola har døva
Vækk fra et alibi
