Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd
Hvor fartøy flyte kan der er han første mann
På tokt og hjemme her
Ved sund og skjær og fiskevær
Med skjær og fiskevær
Han har sin Gud i sinn og setter livet inn
Her er et folk i krig for livet uavlatelig
Med dyre mannefall i kamper uten tall
Det som er dagligdags det nevnes ikke nettopp straks
Det nevnes ikke straks
Og titt er ingen med som bringe kan beskjed
Men vesle fiskebåt har båret frem så mangen dåd
Av mot og herlig kløkt skjønt aldri den ble trykt
Og mang en sjømanns liv
Fikk dødens krans av tang og siv
Fikk krans av tang og siv
Som burde hatt i gull sitt navn blant kjempekull
Sankt-Olavs-korsets ros rett høvde for en vestlandsk los
Som redder hundre menn og hundre om igjen
Og mang en liten gutt som red på hvelvet hjem til slutt
På hevlvet hjem til slutt
Når far var satt ombord han burde hatt et ord
Hurra for dem som farer under norske flagg
Hurra for losen som dem først i møte kom
Hurra for dem som ror
Sin fiskebåt på hav og fjord
Sin båt på hav og fjord
Hurra for alles lyst vår skjær-omkransede kyst
