Du lot meg komme inn, og sette meg ned
Du eide øyebliket, der jeg glemte tid og sted
Når jeg kjenner etter, mellom nat og dag
Da føler jeg du er her, som et varsomt åndedrag
Mye er glem, men det er noe jeg vet
Det beste du gav meg var din kjerlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang
I mine mørke rom, forsvinner ditt spor
Jeg hører fjerne toner, fra en verden uten ord
Når jeg går alene slipper ingen inn
Da aner jeg din nærhet, som et vinpust mot mitt kinn
Mye er glem, men det er noe jeg vet
Det beste du gav meg var din kjerlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang
Jeg husker deg best, når du er til stede
Som et plutselig savn i en streif av glede
Mye er glem, men det er noe jeg vet
Det beste du gav meg var din kjerlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang
