Og jinta gikk på vegen ut I sønnavind og sol
Hu såg seg ut ei lurvegran der gauken satt og gol
Dit ville jinta liste seg fram så stilt og saktelig
Med ønsker om ei lykke som gauken skulle gi
Hu gikk I nord, hu gikk I dsør, mens øra var på vakt
Så fekk hu høre gaukemål, "Ho-ho, ho-ho" I takt
Og jinta gikk mot lykka si og kom seg under gauketre
Men da var gauken flaske helt til grana like ved
Det gikk I mo og måsåmyr, til slutt vart jenta kje
Nå kæin du gala hen du vil, je følje itte me
Je leve lykka uten je og sett meg ned I lyng og bar
Men til den såmmå tua ja det kom d'en vaksin kar
Og jinta nevnte lykka si og gauken som var lei
Men kroppen lo og sa, "Så får du nøye deg med meg"
Slik dreiv dom der og fjas helt til bygda låg I måråsol
Og ingen eneste grana der som gauken satt og gol
Så gikk det som det måtte gå med frieri og ja
Og nå er jenta gift og har det fredelig og bra
Og om hun hører gauken, ja ho flyg seg æiller stiv og støl
Nå har 'a lykkan med seg hu og kæin å gala sjøl
