Du sei så mange rare ting og du sei og nån ainner ting
Du snakka om sønganes stein og Kjøbenhavn
Imens ser du underlig ut'
heilt vidunderlig ut
så vidunderlig at æ glemme av å
spørre kem du e
får løst te å del med dæ
løst tell så mye med dæ
Æ har mest løst av alt tell å ta dæ med hjem
for å se på dæ
for å elske dæ
du må bærre telgje at æ e så likefrem
Du spør om så mange ting
g du vil ha så mange svar
Du spør mæ om sønganes stein og gamle sagn
imens ser du underlig ut
heilt vidunderlig ut
så vidumderlig at æ glømme av å spørre kem du e
år løst tell en del med dæ
løst te så mye med dæ
en æ har mest løst av alt tell å ta dæ med hjem
førr å se på dæ
og førr å elske dæ
du må berre telgje at æ e så likefrem
du må berre telgje at æ e så likefrem
Ååå, får æ gå med dæ no?
Vil du gå med mæ no?
Det e altførr lettvindt å
være moralist
Åå! Sei du har løst tell det
at æ får elske dæ
tida renn fra oss og her e alt så trist
Æ har løst tell så mye med dæ
du må bærre telgje at æ e så likefrem
du må bærre telgje at æ e så likefrem
du må bærre telgje at æ e så likefrem.
