Så deilig dovent gresset er
Et grønt saktmodig sus
Som nynner litt for bien og
Gir sommerfuglen hus
Til vindens muntre fløytespill
Det vifter dagen lang
Og bøyer seg for alle ting
Med solskinn i sitt fang
Trer duggens perlebånd hver natt
Og pynter seg med det
Så ingen hertuginne
Er stoltere å se
Selv når det dør, dør det i duft
Så himmelsk ren og fin
Som ydmykt krydder i sin boks
Som nardus i sitt skrin
Og så, i låvens trygge borg
La tiden gå i stå
Så deilig dovent gresset er
Å, om jeg var et strå!
