Det Blå Hav

han var fra Norge havet var hans rette element i Mandaley og Frisco bay hans navn var like kjent hvorenn han kom hans piker som han ømme løfter gav med hånd om munn men elsket kun det store blåe hav havet gir og det tar sin toll bølgen som kan skifte om til moll og det blie det blåe hav blir til slutt for mang en gutt hans kolde blåe grav på landlov var han førstemann og sistemann ombord mens hundre jenter sto på land og sang hans pris i kor han vinket litt og nynnet litt mens skuta dreide av jeg elsker bare det å fare på det blåe hav slik fløy hans navn fra havn til havn i alle verdens land hans flakketrang tok slutt engang i hjembyen da han to øyne så, så blå så blå som havet han holdt av han dreide bi og druknet i to øynes blåe hav havet gir og det tar sin toll bølgen som kan skifte om til moll og det blie det blåe hav blir til slutt for mang en gutt hans kolde blåe grav