Vintereplet

Et vintereple ble jeg visst Som hang for lenge på sin kvist Men falle måtte jeg til sist Da vinden fant meg Nå ligger jeg blant strie strå Med frosne nattetårer på Og undres; vil du komme nå Og kanskje se meg? Og løfte meg i hånden din Og legge meg mot hals og kinn Og kanskje helt på barmen inn? Man kan jo drømme En drøm som kan bli sterk og sann Når solen er en isnet brann Imot en irrgrønn himmelrand Og alt liv fryser Så tar du meg til reisens mål Ditt nattbord og en sprukken skål Jeg lenges så, men må gi tål For tyss, du sover Ja, sov min hvite vinterbrud! En sommer sitrer i din hud Og anger mot meg milde bud Om alt jeg elsket Så våkner du vel av din blund Og løfter meg opp mot din munn Fortær du meg å, salig stund! Slik vil jeg ende!