Det var engang en hønemor
med åtte gule små
som spankulerte buret rundt
og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte,
en liten vilter fyr,
han ville ut i verden
og gå på eventyr.
Men hønsemamma'n kaklet:
"Nei, nå må du være snill,
for verden den er farlig,
det er lett å gå seg vill."
Og kyllingen han tidde,
men da det var blitt kveld
og mamma'n hadde sovnet
så gikk han likevel.
Han smøg seg gjennom nettingen
og vips; så var han vekk.
Og natten var så blekksvart,
men han var like kjekk.
Han løp så fort han kunne
igjennom mange land,
men så var han uheldig
og plumpa i et vann.
Ved stranda lå et rødmalt hus,
der listet han seg inn,
og satte seg forsiktig ned
og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skauen
imellom høye trær
og ramlet i no' kaldt no'
som lå og lurte der.
De fant han dagen etterpå
da lå han helt forskremt
i en av fars kalosjer
som Passopp hadde gjemt.
Og sjøen der han bakset
det var en skål med vann.
Og huset der han hvilte
var Karis lekespann.
Og skauen var en grøftekant
og veien va'kke lang;
den strakte seg fra buret,
bort til mammas tørkestang.
Det synes du er lite
fordi du er så svær
men det er mer enn langt nok
for den som liten er.
