Så bitter kold blåser nordenvinden om stueknuten den sene kveld
I stuen sitter så blek om kinnen en liten pike ved skorsteinsheld
Den bleke fargen den bærer preget, den vitner tydelig om sykdom nød
Men hennes fader til kroen drager forglemmer hjemmet og barnets nød
Blott broder Aksel ved vindu sitter i kolde stuen og ser mot skyn
Og minnes fortiden grum og bitter, fort veksler om for hans indre syn
Fast tåren strømmer ved tanker tunge, gråt ikke Ester min søster snill
Snart kommer pappa og da vår hunger skal være endt, vi får mat i kveld
Og broder minns du da mamma levet hva anderledes det var mot nu
I kolde vintre vi ei behøvet på pappa vente, men kjære du
Kom løft meg sett meg ved vindu rede jeg vil så gjerne mot himmelen se
Kanskje at mamma da vil se ned i fra himmelens stjerner og mot meg le
Som før hun gjorde jeg minnes gjerne når hun om kvelden meg sang i søvn
Se opp du lille der falt en stjerne, så sagde ofte min mamma øm
Og når en stjerne fra himmelen faller, en sjel får flytte til Gud i kveld
Når jeg til mamma går hen da faller vel og en stjerne fra himmelens hvelv
Men la meg bror i din favn få hvile her er så koldt og jeg er så trøtt
Og Aksel tager sin søster lille og i hans favn hun snart slumrer søtt
Han sitter tyst der og vugger sakte sin lille søster på sine kne
Og ser mot himmelen da faller sakte en liten stjerne fra himmelen ned
En liten stjerne, så sagde Ester, skal falle ned når jeg går til Gud
Så tenker broder og straks ser etter, hans lille søster har alt fått bud
Det trette øyet, den bleke kinnen, ei vætes skal mer av sorgens tår
Hun frøs ei mer i den kolde vinden, nei hun forklaret for lammet står.
Den grumme fader fra kroen drager får se sin lille der ligge død
Han i sin sjel følte sorg og anger, så Gud fikk frelse fra syndens nød
Nu han ei mere på kroen sitter, men mangen gang lutet mot sin stav
Av anger feller han tåren bitter for enkle korset på Esters grav.
Hun visste ei at hun her fikk være en misjonær som fra syndens vei,
Den arme dranker fikk overføre, men kjære hvem skal nå føre deg,
Du som i lystenes land nu tøver, se Jesus banker på hjertets dør,
Og skynd deg åpne for Gud deg bøye, du angre skal at du ei kom før.
