Alt er stille dagens dis forsvinner
Himmelens stjerner funkler i det blå
Kun en enslig månestråle finner
Veien inn til fangens celle kald og grå
På den stenhårde benk vender seg en søvnløs mann
I sin feberfantasi hvisker han
Er det for sent for meg å dra tilbake
Til det som en gang var mitt barndomshjem
Et liv i frihet må jeg nå forsake
Og barndomsminner om mor dukker frem
Men når en gang straffen min er omme
Vil jeg gjerne bli en ærlig mann
Og til barndomshjemmet vil jeg komme
Og der får jeg glemme fortiden om jeg kan
Jeg vet godt kjære mor at du tilgir meg alt
Vil de andre si det samme om det gjaldt
Er det for sent for meg å dra tilbake
Til det som en gang var mitt barndomshjem
Et liv i frihet må jeg nå forsake
Og barndomsminner om mor dukker frem
