Villanden

En villand svømmer stille Ved øens høye kyst De klare bølger spiller Omkring dens rene bryst En jeger går og bøyer Seg i den steile ur Og skyter så for løyer Det smukke kreatur Og fuglen kan ei drage Til redets lune skjød Og fuglen vil ei klage Sin smerte og sin nød Og derfor taus den dukker Dypt i den mørke fjord Og bølgen kold seg lukker Og sletter ut dens spor I sjøens dype grunne Gror tangen bred og frisk Der under vil den blunde Der bor den stumme fisk