Jeg gikk meg ut i den grønne lunden det var så herlig den sommerstunden
Småfugler kvitrer og blomster duftende, det var så herlig en sommerkveld
Og mens jeg gikk der omkring og vandret da møtte meg og en vakker flamme
Med øyne brune med lokker sorte, med røde skinner ja hun var skjønn
Jeg hilse så på den vakre terne: god aften, går du så sent alene
Og tilgi meg om jeg deg spørge om du vil følge meg i den skogen grønn
Å ja min herre det kan jeg gjerne jeg er så bange for å gå alene
Og når jeg venter han min hjertens kjære at han skal være hos meg i kveld
Og mens vi gikk der igjennom lunden
Da hørtes det og i samme stunden
Et skudd fra skogen og den skjønne terne den segnet død ved min side om
En kule satte han seg for brystet og døde så i det han styrtet
Og døden fant han i den samme stunden i den grønne lunden hos sin hjertens kjær
Ja, sådan går det til her i livet man spiller på det som man har givet
Men vokt da deg du min lille venn at du ikke gir samme ja igjen
